Innhold
Betaling, Klær, Sykdom, Oppmøte, Bringe – situasjonen, Hente – situasjonene Tilbakemelding om barnets dag, Leker, Foreldrenes ansvar, Barn som slutter i barnehagen
12.Møtevirksomhet Samarbeidspartnere
Innledning
Vi i Berg Familiebarnehage ønsker barn og foreldre velkommen til barnehagen, og det nye barnehageåret.
Denne årsplanen skal være et dokument slik at dere kan følge med på det vi foretar oss i barnehagen. Dere vil finne mål, tema, kalenderoversikt og generelle opplysninger her.
Noe av det som står sentralt i vår barnehagehverdag er de 4 Ter; Trygghet, Trivsel, Tillit og Tilhørighet. Gjennom de 4 Ter vil vi skape en omsorgsfull og trygg hverdag for barna, noe som er elementært for deres mulighet til utvikling av læring. De 4 Ter er noe vi jobber med i hverdagen, og det går på hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i barnehagen er. Dette innebærer hvordan vi ter oss, oppfører oss og er mot hverandre.
Leiken har en sentral plass i vår hverdag. Å leike er et livsviktig behov som gir barna tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi mye tid til leik. Leiken gjør at barnet kan være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelser. For oss er det viktig at barna får utfolde seg med leik like mye ute som inne.
Vi vil også i år jobbe etter tema. Dette er tema vi ser på som både viktig og positivt for barna. De ulike temaene blir presentert lenger bak i denne planen.
Vi håper at barn og foreldre/ foresatte får et trivelig år her på Berg og vi ser fram til å samarbeide med dere.
Ruth, Nung & Renate
Alle ved Berg familiebarnehage skal trives, føle seg trygge og kjenne seg som en del av det fellesskapet en barnehage er. Vi vil ta del i å gi barna en sosial oppdragelse gjennom dagliglivet i barnehagen, dette for at de skal kunne fungere godt i samfunnet. Vi vil gi barna allsidige erfaringer og aktivitetsmuligheter – dette gjennom å gi dem oppgaver og materialer som stimulerer nysgjerrigheten og utfordrer skaperevnen. Vi vil veilede barna inn i å være en naturlig del av samfunnet rundt dem, være åpne for tanker og impulser fra foreldre og lokalmiljø. Personalet vektlegger et godt samarbeid med foreldre/ foresatte, og å være en støtte for dem i ansvaret for barnets utvikling og oppdragelse.
Det viktigste for oss i barnehagen er:
Trygghet
Trivsel
Vekst og utvikling
SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre (K. Lamer, 1997), og utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser gjennom dagen.
Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills-ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagens oppdragelse har som mål at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Det er viktig at personalet er veiledende gjennom barnehagehverdagen. (Innhold tatt fra Rammeplanen, 2006)
TRYGGHET
Som nevnt tidligere står trygghet sentralt hos oss. Dette er barnas fundament for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi bruker god tid i innkjøringsperioden slik at barna blir godt kjent med personalet, de andre barna, våre rutiner samt omgivelsene rundt seg. På den måten opparbeider vi i personalgruppen oss en tillit, som er verdifull når vi skal utvide horisonten ved å dra på turer og lignende utenfor barnehagen – en gjensidig tillit og respekt er viktig for oss - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Leik og samspill i hverdagen er viktig for å oppnå dette.
LEIKEN
Leken er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lek er lystbetont og frivillig aktivitet og er et mål i seg selv. Den gir opplevelser og erfaringer som igjen gir læring og forståelse.
Barna skal ha mulighet til å velge aktiviteter, og fantasien må få komme til uttrykk gjennom ulike former for lek. Vi voksne støtter barna i leken ved å være involverende, inkluderende og støtte opp rundt enkeltbarn.
Barns ønsker/behov skal taes med når det settes rammer for leken. Det er viktig at vi til enhver tid ser hva barna er opptatt av og tilrettelegger lek ut ifra dette.
Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.
De syv fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer viktig.
Å leike er et livsviktig behov som gir tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi veldig mye tid til leik. Dagsrytmen er så fleksibel at det er lagt opp til å ta vare på de spontane øyeblikkene – det er de spontane øyeblikkene som skiller leik fra annen aktivitet. Leiken er viktig for barna, da den lar barna være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelse.
Vi kan kjenne igjen leiken ved at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i, leik er ”på liksom” og den ligger utenfor det vi oppfatter som ”den virkelige” verden. For barna skal leiken være lystbetont, den kan gi orden, spenning og den kan være en forberedelse til voksen alder.
I følge Rammeplanen for barnehagen står utviklingen av basiskompetanse sentralt i småbarnsalderen. Det vil si utvikling av kommunikasjonsevne og sosial kompetanse, som gir sosial handlingsdyktighet. Gjennom leiken lærer de å forstå andres perspektiver og roller, de lærer seg å måtte ta avgjørelser og handle sammen med andre, de vurderer problemer og løse oppgaver.
Leiken fører til utvikling av identitet, kompetanse og språk.
For oss i personalet er det viktig å støtte og oppmuntre barna. Dette gjør vi ved å hjelpe dem inn i leiken sammen med de andre barna, hvis de har behov for det, være gode modeller for hvordan man tar kontakt med andre på en positiv måte, og gir dem opplevelser som kan bidra til å utvikle deres leik og sosiale samspill.
UTELEIKEN
Uteleken er veldig viktig for barnas helhetlige utvikling. Ute får barna bruke kroppen på en helt annen måte, der det er hovedsakelig grovmotorikken som blir stimulert. Gjennom uteleken får barna utviklet kroppsholdning, balanse, øye-/ hånd koordinasjon, kroppsbeherskelse, mestring og stimulering av sansene. Det å utfolde seg i varierte omgivelser, og på ulike underlag er positivt med på å forebygge språkvansker, stress og astma/ allergi. Derfor velger vi å være mye ute med barna – også utenfor barnehagens område. Nye omgivelser med blant annet turer i skog og mark og fjæra gir nye og varierte utfordringer - da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Ved å la barna være en del av naturen, blir de en del av kulturen vår. De blir en del av den arven som særtegner det å være norsk.
Vi drar på turer i nærmiljøet, som friområde v/ Tyholttårnet, Bekkvolldalen, Kuhaugen, sykkelbanen på Eberg, gårdsbesøk på Voll gård, biblioteket og fotballbanen på Eberg, men tar også lengre turer, som til fjæra, Tusseløypa, skogsleikeplassen i Estenstadmarka.
Humor, musikk, leik og bevegelse er viktig i et barns liv, og derfor en viktig faktor i barnehagen.
Handlingsplan som forebygger mobbing i barnehagen:
Vi har utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i barnehagen.
Planen sendes ut til foreldre/foresatte på høsten til gjennomlesing.
Foreldre/foresatte må skrive under på at de har mottatt og lest handlingsplanen.
I tillegg til at planen blir sendt ut til foreldre ved barnehageoppstart (høst), står handlingsplanen tilgjengelig til gjennomlesing på barnehagens nettside www.berg-familiebarnehage.no
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, ofte være representert samtidig i temaopplegg og hverdagsaktiviteter
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Natur, miljø og teknikk
Etikk,religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Dette er noe vi jobber med gjennom hele året under de ulike temaene vi har hver måned. Arbeidet med de syv fagområdene skal fremme barnas utvikling på alle områder og er til stede i planlagte og ikke-planlagte læringssituasjoner. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov.
Styringsdokumenter:
Barns medvirkning handler om at barna blir sett, hørt og forstått. Barn uttrykker seg både kroppslig og språklig om hvordan de har det. (f.eks. gjennom tegning og lek gir barn uttrykk for hvordan de har det og hvordan de oppfatter sin egen situasjon) Personalet må ivareta barnets interesser og individualitet ved å lytte, legge til rette, respektere og imøtekomme der det er mulig, og til barnets beste. I barnehagedagen er vi opptatt av å ta hensyn til enkeltbarn samtidig som vi tar hensyn til fellesskapet.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehagelovens § 3 Barns rett til medvirkning)
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
«Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier.
Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende» (Rammeplanen kap. 4)
Vi har valgt å sette mål for hver måneds tema, og har tenkt å bruke disse som en del av dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet.
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING «Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier.
Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes
fortløpende» (Rammeplanen kap 4)
Våre tiltak:
August: VENNER OG FØLELSER
MÅL 1: Barna skal bli trygge på personalet/foreldre og de andre barna i barnehagen
MÅL 2: Lære barna å respektere og akseptere hverandre i barnegruppa
Med dette legge grunnlaget for et godt vennskap barna seg imellom i barnegruppa
La barna bli trygge på å vise følelsene sine og gi de veiledning til å håndtere dem.
Vi har nye barn ved oppstart i høst og velger derfor å ha en rolig start på det nye barnehageåret
Vi drar på spontanturer alt etter hvordan været og dagsformen til barna er
Barna trenger erfaringsmessig noen dager på å komme inn i rutinene etter en lang sommerferie, og de nye barna trenger tid til å bli trygg i barnehagen.
September: FAMILIEN MIN
Mål 1: La barna få kunnskap om seg selv og familien sin.
Mål 2: La barna få kunnskap om de andre barnas og ansatte sine familier
Med dette temaet gir vi barna innsikt om deres familier og de andre barnas familier.
Fotografering i barnehagen 16.september ved Garberg foto. Det blir tatt fellesbilde og enkeltbilder av barna.
Brannvern: i uke 38 gjennomfører vi brannvernprogrammet med brannbamsen Bjørnis Gjennomfører brannøvelse og ulike oppgaver i f.h.t brannvern.
Oktober: I HUSET MITT
Mål 1: La barna bli kjent med ulike rom i husene og hva vi bruker rommene til
Mål 2: La barna bli kjent med hva vi har inne på de ulike rommene
Med dette temaet ønsker vi at barna skal bli bevisst på huset sitt der de bor og de ulike rommene i husene
November: I HUSET MITT
Mål: Samme mål som oktober
Desember: JUL
Mål 1: La barna bli kjent med våre tradisjoner i forbindelse med julen
Mål 2: Vi lager julepynt, baker, synger julesanger og leser bøker med jul som tema
Vi har Luciafeiring og nissefest. Vi deltar på barnehagegudstjeneste i Berg kirke.
Januar: KROPPEN MIN
Mål 1: Bevisstgjøre barna hva de ulike kroppsdelene heter og hva vi bruker dem til
Mål 2: La barna bli kjent med sin egen kropp, at de er bra nok som de er, at kroppen er deres. Og bevisstgjøre barna på at det er viktig og si fra til en voksen hvis noen gjør ting med kroppen deres som de ikke synes er greit/ikke vil.
Sydendag
Februar: KROPPEN MIN
Mål: Som januar
Skjelettfest
Mars: KROPPEN MIN/PÅSKE
Mål : Som januar og februar
Påskevandring i Berg kirke
April: FARGER, TALL, STØRRELSER, FORMER
Mål 1: Bevisstgjøre barna på matematiske former som trekant, sirkel, kvadrat
Mål 2: Språktrening med nye ord, farger, former
Mai: FARGER, TALL, STØRRELSER, FORMER
Mål 1 og 2 : Som april
Mål 3: Lære barna om 17. mai og øve på den norske nasjonalsangen, og hvorfor vi feirer nasjonaldagen. Norge har bursdag.
Vi går tog sammen med andre barnehager mens Berg og Singsaker skolekorps spiller.
Juni og juli: DYRENE PÅ GÅRDEN
Mål 1: La barna bli kjent med dyr som sau, ku, gris, hest og geit. Lære barna om at vi skal være rolige når vi er sammen med dyr og hvorfor.
Mål 2: Lære barna hva dyrene spiser, hvor de bor, og hva vi får fra dyrene, som melk, smør, kjøtt o.l.
Gårdsbesøk
Førstehjelp med Henry
Vi har minidisco hver fredag med musikk fra ulike musikksjangre. Dette så barna skal få venne seg på ulike lydbilder.
Dette var en kort oppsummering av hva dette barnehageåret vil inneholde, det kan bli gjort endringer underveis, men da vil det bli gitt beskjed om dette. Hver mnd. henger vi opp en månedsplan på oppslagstavlen i gangen/sender til dere via e-post som inneholder mer detaljerte opplysninger for gjeldende måned. Hvis noen har forslag til hva vi bør ha med under de ulike temaene er dette noe vi setter pris på.
Vi tar utgangspunkt i satsingen Bra mat i barnehagen i regi av Helsedirektoratet og Kunnskapsdept.
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan.
MÅLTIDER
Barnehagen
MAT OG DRIKKE
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær.
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
For å lese mer om satsingen "Bra mat i barnehagen" finner du her hos Helsedirektoratet
Oppstart etter sommerferien 28. juli 2025
Planleggingsdag 9. og 10. oktober 2025
Siste dag før jul 23. desember 2025
Første dag etter nyttår 2. januar 2026
Planleggingsdag, stengt. 30. januar 2026
Siste dag før påske 27. mars 2026
Første dag etter påske 7. april 2026
Barnehagen stengt 1. mai 2026
Kristi himmelfartsdag, stengt 14. mai 2026
1.pinsedag. Stengt 25. juni 2026
Planleggingsdag, stengt 26. juni 2026
Barnehagen har stengt i ukene 28-29-30 i juli, som er sommerferie.
Siste dag før sommerferien 3. juli 2026
Første dag etter sommerferien 27. juli 2026
For å gjøre dagen trygg og forutsigbar for barna, har vi en fast dagsrytme. Det er faste rutiner og gjøremål i løpet av dagen. Da vet barna hva som skal skje til enhver tid. Tidene i dagsrytmen er kun ca. tider. Det vil derfor enkelte dager oppstå endringer.
Gjennom leken skal barna få dekket sine behov for lek og ha mulighet til å bestemme over sin dag i barnehagen
1-2 åringen
Møter bokstaver og symboler i hverdagen.
Erfarer daglig bruk av billedbøker og pekebøker.
Lærer begrep gjennom voksnes benevning
av hverdagsgjenstander, klær, mat, farger mv.
Lærer språk gjennom tydelig uttale og gjentagelser fra de voksne.
3-4 åringen
Får utforske bokstaver og symboler.
Erfarer aktivt bruk av rim og regler og annen høytlesning.
Stimuleres til rollelek.
Deltar i tekstskaping.
Møter voksne som lytter og samtaler.
Samtaler i gruppe.
To språklige barn får særlig språkstimulering.
5-6 åringen
Lærer å ta imot og følge beskjeder.
Skriver navnet sitt.
Kan gjenfortelle opplevelser.
Møter voksne som lytter og samtaler.
Utfordres til å delta i enkle forestillinger.
1-2 åringen
Blir kjent med egen kropp.
Får erfaring med grov og finmotorisk lek og aktivitet ute og inne.
Er aktivt deltagende i måltid, spiser selv, drikker av kopp og peker/forteller om hva det de vil ha.
Vasker hendene selv.
Erfarer veksling mellom aktivitet og hvile.
Er aktiv deltagende i av og påkledning .
3-4 åringen
Får mere kjennskap til egen kropp, og dens ulike funksjoner.
Får økt mestring med grov og finmotoriske lek og aktiviteter og lengre turer.
Øver på å holde bestikk. Spør etter og sender mat.
Lærer å vaske hendene selv før mat og etter dobesøk.
Økt mestring i av og påkledning.
5-6 åringen
Lærer om kroppen og dens funksjoner og behov.
Øver på et godt blyantgrep, klipping og fargelegging.
Deltar i fysisk utfordrende turer, lek og aktivitet.
Har forståelse for sunt kosthold og god hygiene.
Lærer å kle på seg selv og kle seg etter vær og behov.
1-2 åringen
Beveger seg ute i og på ulikt underlag og i ulikt vær året rundt.
Deltar i enkel kildesortering.
Lære om noen dyr.
Blir kjent med naturen jord, sand og vann.
Tilbys ulikt lekemateriale, klosser og naturmaterialer.
Ser og erfarer at det brukes tekniske hjelpemidler i hverdagen.
3-4 åringen
Erfarer naturen gjennom året, via turmål i ulike naturområder.
Får kunnskap og undrer seg over naturen, jorda og universet.
Deltar i kildesortering.
Erfarer og opplever små kjemiske / fysiske prosjekt og naturprosjekter med fugler og dyr.
Erfaring i konstruksjons- og byggelek med ulikt materiale og tekniske hjelpemidler i prosjekter, lek og læring.
5-6 åringen
Opplever friluftsliv i ulike naturområder til alle årstider.
Undrer seg over og erfarer sammenheng i naturen, universet og jordkloden.
Deltar aktivt i kildesortering, og refleksjon over menneskets samspill med natur, dyr og næringskjede.
Undersøker fakta, deltar og undrer seg over resultatene i enkle små kjemiske / fysiske prosjekter.
Deltar i konstruksjonsbygg med variert materiale ute/ inne.
Får velge og selv delta i bruk av tekniske hjelpemidler i prosjekt, lek og læring.
1-2 åringen
Deltar i markering av kristne høytider og andre merkedager med sanger, enkle fortellinger og aktiviteter.
Deltar i fellesskap som stimulerer til og gir mulighet for å utvikle vennskapsrelasjoner.
Møter voksne som setter ord på, og anerkjenner barnas følelser.
Møter voksne som samtaler med barna om hva som er rett og galt i ulike situasjoner.
Får tid og rom til ro og undring.
Møter voksne som følger barnas interesser og undrer seg sammen over ting de er opptatt av.
3-4 åringen
Får kunnskap om hvorfor vi feirer høytider og merkedager.
Blir kjent med høytider i andre kulturer som er representert i barnegruppa.
Møter voksne som støtter barns vennskapsrelasjoner, samtaler om følelser og om hvordan vi er mot hverandre.
Får undre seg sammen med barn og voksne over det som skjer i hverdagen.
5-6 åringen
Reflekterer og filosoferer over de ulike høytider og merkedagene som er representert i barnegruppa og snakker om likheter og ulikheter.
Jobber med tema som vennskap, ekskludering og inkludering.
Stimuleres til å utvikle toleranse, respekt og omsorg for hverandre.
Gis rom og støtte til å løse konflikter på egen hånd og innhold til begrepet tilgivelse.
Stimuleres til å undre seg gjennom filosofiske samtaler omkring ulike tema.
1-2 åringen
Blir kjent med egen avdeling og barnehagens uteområde.
Deltar på turer i området rundt barnehagen.
Erfarer seg selv som en del av sin familie og barnegruppe.
Lærer om hvordan vi har det sammen i barnehagen, rutiner og sosialt samspill.
3-4 åringen
Blir kjent i nærmiljøet gjennom ulike utflukter.
Får kjennskap til nærmiljøets historie.
Får erfaring om seg selv og andre og lærer om ulike kulturer.
Lærer hvordan vi skal være mot andre, hvordan vi kan være en god venn.
Kjenner dagsrytmen i barnehagen og rutinene i hverdagen.
5-6 åringen
Tegner og snakker om hvor barna bor og hvilken skole de skal begynne på.
Lærer om byens historie og går på tur til ulike kjente steder i byen.
Samarbeider med ulike institusjoner i nærmiljøet.
Førskoleklubben har ulike aktiviteter for å ta vare på nærmiljøet.
Får kjennskap til ulike Yrkesgrupper.
Utvikler tillit til egen deltakelse og medvirkning i fellesskapet.
Blir kjent med barns rettigheter.
Samtaler omkring livsvilkår.
Reflekterer rundt normer og regler. Lærer grunnleggende trafikkregler.
1-2 åringen
Øver og leker seg med
telleramsen fra 1 til 10.
Sorterer og klassifiserer leker i rydding og lek.
Presenteres for ulike former gjennom puttekasser, spill og puslespill.
Blir kjent med enkle matematiske begreper ved rim, regler, sang og eventyr.
Hører og erfarer bruk av preposisjoner i ulike sammenhenger.
Får en begynnende turtaking ved benevning og erfaring av rekkefølge i ulike situasjoner.
Blir kjent med barnehagens fysiske miljø, ute og inne.
Møter ulik type rytme og puls.
3-4 åringen
Øver og leker seg med
telleramsen fra 1 til 20.
Erfarer tallsymboler.
Blir kjent med likheter, ulikheter og egenskaper til ulike geometriske former.
Møter spill som krever samarbeid, terningspill, kortspill. Pusler puslespill som danner et helt bilde.
Blir kjent med matematiske begreper. Leker plasseringsleker og bruk av ulike preposisjoner.
Deltar i resonering rundt dagens gjøremål.
Kjenner sin garderobeplass og klær.
Blir kjent med likheter og ulikheter og antall rom og form i hverdagssituasjoner.
5-6 åringen
Øver og leker seg med
telleramsen fra 1 til 100.
Blir kjent med ulike tall-symboler.
Får erfaring med å lage og kopiere mønster, og se og oversette mønster.
Utforsker ulike matematiske mål, sammenligner og erfarer ulike måter å måle på.
Erfarer bruk av kart, og retning som høyre og venstre, og blir kjent med trafikkregler.
Får møte ulike regelleker, strategispill og avansert konstruksjonslek.
Er kjent med preposisjonene og bruker dem i daglige
aktiviteter og gjøremål.
TID | HVA | HVORDAN | HVORFOR |
7:30 | Barnehagen åpner | En voksen tar imot barnet | Vi ønsker å møte barna slik at de kan få en fin start på dagen. (informasjonsutveksling mellom foreldre/personalet) |
07:30 - 08:30 | Frileik | Barna velger aktiviteter ut i fra hva de selv ønsker å gjøre | Barnet får mulighet til å utvikle språk, selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. De må lære seg å samarbeide ta hensyn og vise omsorg. De vil oppleve tilhørighet gjennom gruppen og utvikle vennskap |
08:30 - 09:15 | Frokost Barna som skal ha frokost må ha kommet senest kl. 08:30 hvi ikke annet er avtalt på forhånd. | Vi har smøremåltid. Vi synger bordvers. De største barna prøver å smøre maten sin selv. Takker for maten og de største rydder etter seg. Barna går på badet for å vaske fingrene og rundt munnen, etter at de er ferdige med å spise. | De legger grunnlag for sunne matvaner. De lærer at det skal være ro og trivsel rundt et måltid. De lærer god hygiene og vi ønsker å stimulere til selvstendighet. |
09:30 | Tilrettelagt aktivitet Påkledning Uteleiken Avkledning | Bordaktiviteter eller annen aktivitet i forbindelse med månedens tema. Vi finner fram klær og fottøy etter værforhold. Vi oppmuntrer de største barna til å kle på seg selv. Vi kler på de minste ved å sette navn på kroppsdeler, farger og klær I uteleiken er det alt fra fri leik til tilrettelagt leik. Alt etter månedens tema. De voksne deltar sammen med barna i leik og hverdagsaktiviteter. Samme mål som for påkledning | Motorisk- og begrepstrening. Få utfolde seg Nærkontakt og samspill mellom barn og voksne. Får en mestringsfølelse. Barna lærer orden og selvstendighet De opplever mestringsfølelse, sansemotorisk stimulering og motorisk trening. De må lære seg å ta hensyn og dele med hverandre. Barna skal møte ulike miljø og situasjoner som gir dem en mulighet til positive opplevelser. Samme mål som for påkledning. |
Samlingsstund | Vi samles oftest på "hvilerommet". Vi synger div. barnesanger, leser bøker, rim og regler, sangleker o.a. i forbindelse med månedens tema. | De opplever en fellesskapsopplevelse. Musikk, rytme og sang. De lærer konsentrasjon, sitte rolig og lytte til andre. Språkstimulering gjennom sang og samtale. | |
10:50 | Håndvask og dekking av bord | Alle går etter tur på badet og vasker fingrene. De voksne veileder barna. De av barna som ønsker det hjelper til med å dekke bordet. | Lærer seg å vente på tur. Lærer god hygiene. Opplever mestringsfølelse. |
11:00 - 11:45 | Lunsj | Smøremåltid. Når alle barna og voksne er samlet rundt bordet, synger vi et bordvers. ("Kua mi", "Skipper'n", "Du som metter liten fugl", "Pulverheksa Abelone" og "Gutter og jenter") De største skal prøve å smøre maten sin selv. De spør pent etter det de ønsker å ha på brødskiva og det sendes av de andre barna eller av de voksne. De voksne hjelper de minste. Småprater. Barna sitter ved bordet til de fleste er ferdige. De største rydder selv og setter det på kjøkkenet. Barna går på badet for å vaske hendene og munnen. | Å synge bordverset er en fin måte å starte måltidet på. Mestringsfølelse og selvstendighet. Lære høflighet og bordskikk. Vi gjør måltidet til en positiv opplevelse Lærer god bordskikk |
11:45 | Bleieskift og dobesøk | Vi ønsker å danne en rolig og koselig ramme rundt denne rutinen. En/to voksne blir med barna på do/badet. Skifter bleier og hjelper de som driver pottetrening og de som er på do. Femåringene skal prøve å klare seg mest mulig selv på do. De voksne hjelper til ved behov. Legger vekt på god hygiene. | Do og pottetrening i samråd med hjemmet. Førskolebarna skal bli mer selvstendige før skolestart God hygiene er viktig. |
12:00 | Rydding etter måltidet | En voksen tar seg av rydding og vasking etter lunsj | Praktisk |
Ca. 12:30 | Hvilestund | Noen av barna ligger ute i vogn, mens noen av barna ligger inne på soverommet. Sovetiden avtales med foreldrene. De største barna ligger inne på "hvilerommet". Når de våkner er en voksen der for å gi trygghet og ro. | Koble av og hvile seg. Skaper balanse og ro mellom aktivitetene. Få tid til å våkne. Nærkontakt. |
13:30 | Frileik inne Utetid | Barna leker med det de har lyst til. Påkledning(se utetid formiddag) | De største får anledning til å utforske rolleleken. Friere utfoldelse enn inne. Grov motorisk trening. Bli fortrolig med all slags vær. |
14:30 | Fruktmåltid | Hvis vi er ute, spiser vi frukta der. | Gir barna et godt og sunt måltid. Roer ned litt mellom aktivitetene. |
15:00 | Bleieskift | Vi skifter bleier inne eller ute. | Vi har faste tider for bleieskift og dobesøk, men dette skjer selvsagt også etter behov |
Fram til 16:30 | Barna hentes. | Vi gir informasjon om hvordan dagen har vært | Viktig for foreldre å få innblikk i barnets hverdag. Skaper god tillit mellom bhg og foreldre. Klarer lettere å forstå barnets reaksjoner på ettermiddagen. Letter å samtale med barnet om barnehagedagen. |
16:30 | Barnehagen stenger. | Alle barna skal være hentet. | Dersom forsinket henting medfører bot jfr. vedtektene. |
Vi ønsker å være mye ute, og dra på en del turer. Vår målsetting er en eller flere turer/utflukter i uka. Noen ganger drar vi på planlagte turer med beskjed på forhånd. Vi ønsker også å kunne ta spontane turer, dette også med tanke på barns rett til medvirkning. Det er derfor ønskelig at barna er i barnehagen innen kl.09.30, og at det gis beskjed dersom noen kommer senere en dag. Det er også viktig at barna har nok klær og utstyr i barnehagen til å kunne gjennomføre en spontan tur. På turdager hvor vi drar på litt lengre turer drar vi fra barnehagen kl.10.00 og er tilbake kl.14.30.
Vi arrangerer fellessamlinger(samlingsstunder) hvor vi tar opp aktuelle tema, leser bøker, sangleker, synger og forteller.
Vi gjennomfører også aldersinndelte samlingsstunder. Dette for å ivareta alle barnas interesser og behov aldersbestemt.
Vi har som mål:
Betaling
Se vedtektene
Klær
Barna må hver dag ha med klær og skotøy til uteleik. Vi er ofte ute selv om været ikke er det beste, så barna må ha klær etter været. Tøyet bør merkes. Ute i gangen i barnehagen henger det bestilingsskjema hvor dere kan bestille navnelapper eller at klærne merkes med tekstiltusj. Barna må ha et ekstra sett skifteklær liggende i barnehagen eller i sekken. Det står en kurv til hver av barna inne på hvilerommet hvor dere kan legge skifteklær.
Tøfler, sandaler o.l. er greit til inneleik, men ikke nødvendig.
Hel dress eller todelt
Denne bør være vanntett, men prøv å finn en dress som ”puster”. Gummi i baken og på knær hindrer vann på utsatte steder. Husk at de fleste dressene mister sin vannavstøtende effekt hvis de blir tørket i tørketrommel- se vaskeanvisninger. Det er mulig å få kjøpe impregnering til klær i de fleste sportsbutikkene hvis skaden er skjedd.
NB! Noen dresser har dårlig passform, og kan hemme barnas bevegelighet. Det er derfor lurt å prøve dressen hjemme/i butikken (evt. med ull/fleeceklær under) før du bestemmer deg.
Det bør være strikk nederst på beina som kan festes under fottøyet for å holde buksebeina på plass under lek. Husk å sjekke strikkene jevnlig da de erfaringsmessig blir ganske fort slitt og ødelagte.
Regntøy
Todelt regntøy med høy bukse er det vanligste. Her varierer kvaliteten en del. Det viktigste er å tenke på hvordan det blir brukt. Det er ikke helt uvanlig at noen barn ”bader” i sølepytter. Det er også viktig at regntøyet til en hver tid er stort nok, slik at barnas bevegelighet ikke hemmes. Det er også her viktig at det er strikk nederst på buksebeina som kan festes under fottøyet.
Ullklær/Fleeceklær
Høst, vinter og vår er det viktig at barna er utstyrt med klær for å ha under heldress/ regnklær. Genser og bukse, eller heldress.
Votter/Vanter
For kalde, regnfulle dager er det fint med regntette votter. For dager som bare er litt småkalde kan det være greit med fingervanter. Små fingre leker bedre da. Til vinterbruk er det best med ”polvotter”. De holder godt på varmen. Ullvotter er gode og varme, men de ”klabber” veldig på dager med kramsnø. Ta med to par votter hver dag på vinterstid. Vi er stort sett ute to ganger hver dag, og da er det ikke bestandig at vottene vi brukte på formiddagen tørker til
vi skal ut for andre gang. (Bløte og kalde votter er ingen god kombinasjon for små fingre).
Lue
Luen skal selvsagt tilpasses årstiden. ”Lue og skjerf” i ett kan anbefales vinterstid. Ta gjerne med en ekstra lue som kan ligge i barnehagen på vinteren da vi kan bli våte etter første uteperiode. På varme sommerdager kan det være greit med en caps eller ei tynn lue for å beskytte barnets hode mot sola.
Sko/Støvler
Støvler er noe barnehagen ikke kan være foruten. Støvlene må være store nok, sånn at det går an å ha tynne ullsokker inni. Sjekk størrelsen innimellom, barna vokser fort i bena.
Sykdom
Som en hovedregel skal syke barn naturlig nok ikke gå i barnehagen. En ting er i alle fall sikkert; syke barn blir ikke bedre av å gå i barnehagen. I utgangspunktet er det alltid barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet skal være hjemme for å unngå smittespredning til andre barn i barnehagen. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme. I tillegg må barn med akutt diaré og oppkast holdes hjemme.
Ved sykdom for øvrig; se eget ark som vil bli gitt dere fra barnehagen, med oversikt over de vanligste barnesykdommer.
Oppmøte
Det er av stor betydning for barnet selv, og for barnegruppen at barnet møter regelmessig. Gi oss i barnehagen beskjed så raskt som mulig hvis dere uteblir en dag eller hvis dere vil hente barnet utenom den ”vanlige” tiden.
Kjernetid: 08.30 – 15.00, hvis ikke annet er avtalt på forhånd.
Det er også en stor fordel for barnehagen at barnet kommer utenom måltidene. Ved måltidene er det ønskelig med minst mulig forstyrrelser (barna blir veldig fort ukonsentrert om det de helst skal gjøre ved måltidet) og som regel er det vanskelig for en voksen å gå fra bordet for å ta imot dere.
Bringe-situasjonen
Når dere kommer om morgenen er det vanlig å kle av barnet yttertøy og evt. ta på tøfler i garderoben. Deretter følger du barnet inn i barnehagen, eller en voksen tar i mot barnet i gangen. Eventuelle beskjeder utveksles med de ansatte i barnehagen. På kjøkkenet i barnehagen henger det ei tavle med ukeoversikt over barna som går i barnehagen. Der har dere selv mulighet for å skrive på evt. om barnet skal til lege, hentes tidligere, hentes av andre enn dere selv osv.
Hente-situasjonen
Det er viktig å gi beskjed til oss i barnehagen dersom noen andre enn de som vanligvis henter/bringer barnet skal hente ditt barn slik at misforståelser unngås. På slutten av dagen er det ikke alltid like lett å få kontakt med personalet, og bemanningen er mindre.
Tilbakemelding om barnets dag
Som foreldre ønsker man en tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det denne dagen. Det kan av og til være vanskelig for oss i barnehagen og få gitt all den informasjonen vi ønsker hver dag, da flere barn noen ganger hentes samtidig og mange ønsker oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål ang. barnet.
BRUK LITT TID SELV: Erfaring viser at som foreldre er det greit å ta litt ekstra tid noen dager, evt. kom litt tidligere på morgenen eller hente litt tidligere på ettermiddagen og bli med i sandkassen eller i inneleiken. Da kan man oppnå og få bedre, og mer informasjon enn i en stresset hente/bringesituasjon med mange foreldre.
Barna forteller lite, men det er viktig å være på vakt når det er noe de ønsker å fortelle selv. Vi voksne har en tendens til å tro at barna har lyst til å fortelle om sin dag, men som regel er de der og da opptatt av noe annet som for dem er mye viktigere. Så kan det gå en uke og en historie fra barnehagen blir igjen så interessant at barnet forteller, som om det hendte samme dag.
Leker
NB! Vi gjør oppmerksom på at barn og foreldre selv er ansvarlig for klær og leker som tas med til barnehage.
Foreldrenes ansvar
Fødselsdager
Dagen markeres ved at vi henger opp flagg ute i piratskipet i hagen.
Ute på trappa henger vi opp bilde av barnet slik at alle kan se hvem som har bursdag.
I samlingsstunda er det barnet som bestemmer sanger og hvilken bok/bøker som skal leses.
Vi lager krone: barnet velger farge på krona og velger klistremerker og farger på bokstavene i navnet på krona. Feiring og evt. servering legges til lunsjen. Vi tenner lys på bordet ved lunsjen og synger bursdagssang til barnet.
Barnet velger om det vil vi skal sende opp bursdagsraketter. Vi lager raketter med hendene. Barnet sier noe om hvordan raketten skal se ut. Hvis barnet for eksempel vil ha store raketter som er blå, så bruker vi store bevegelser, og mindre bevegelser når de vil ha små raketter.
Foreldre står fritt til å ta med noen form for servering. Til de som ønsker å ta med noe oppfordrer vi til å ta med sunne alternativer. Eksempler kan være fruktspyd, fruktsalat, smoothie, grønnsaker (minigulrøtter, småtomater, agurk, selleristang, minimais, paprika, kålrot) med dipp (kesam, naturell yoghurt lettrømme med forskjellig krydder), is e.l. Dette skal ikke være et press på foreldrene. Avtal med personalet i barnehagen om dette på forhånd.
HUSK: det er barnet som skal være i fokus og ikke evt. det som blir servert.
Barn som slutter i barnehagen
Vi er alle vant med at det er godt å bruke god tid når barna skal begynne i barnehagen, men det er også like viktig å tenke gjennom hvordan barnet skal avslutte sin tid i barnehagen. Det vil påvirke barnet selv og resten av barnegruppa at noen slutter - gi oss derfor beskjed om dette i god tid. Dette for at vi kan forberede barnet selv og de andre barna i barnehagen til å ta ordentlig farvel med barnet og gi det et synlig minne fra barnehagen.
Foreldremøte
Vi har ett felles foreldremøte pr. år. Dette møtet gjennomføres på høsten etter oppstart av nytt barnehageår. Møtet foregår på kveldstid.
Foreldresamarbeid
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem.
Foreldre har ansvar for barns oppdragelse, og barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til barnet. Vi vektlegger daglig samarbeid bygget på gjensidig åpenhet og tillit. Personalet har taushetsplikt.
Samarbeidsutvalget
I Barnehageloven står det i § 4. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg:
” For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.”
FORELDRERÅDET består av foreldrene/de foresatte til alle barna i barnehagen og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter § 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette.
SAMARBEIDSUTVALGET skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Ved avstemning gis det en stemme pr. barn. Representantene i samarbeidsutvalget blir valgt for et år av gangen. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.
Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.
Foreldresamtaler
To ganger pr. barnehageår gjennomfører vi foreldresamtaler, høst og vår. Samtalene foregår på dagtid og liste for påmelding blir hengt opp i gangen.
Samtalene varer ca. 45 min.
Foreldresamtalene er en samtale der foreldre og personalet sammenligner inntrykk av barnets trivsel og utvikling og diskuterer barnets hverdag i barnehagen.
Samtidig er samtalen en mulighet for foreldre til å gi tilbakemelding om barnehagen.
Planleggingsmøter
Personalet i barnehagen gjennomfører hver måned ett planleggingsmøte hvor vi skriver månedsplan, ukeplan, evaluering av forrige måneds tema. I tillegg til disse møtene har vi møter i forkant av foreldresamtaler.
Dokumentasjon
Barnehagen bruker bilder, video, ukeplan, månedsplan, ukeslutt, nettside for å synliggjøre barns læring og utvikling.
Ved å dokumentere barns uttrykk får vi innsikt i hvordan de tenker og lærer. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi det barna gjør i barnehagen for barnet, foreldrene, kolleger og andre.
Samarbeidspartnere
Rådmannens fagstab
Oppvekstkontoret
Helsestasjon
Grunnskolen
Barne- og familietjenesten
DNB
Tryg forsikring
Nordea
NAV
DMMH
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ

Samarbeid mellom barnehage og hjem
Fellesholdning blant personalet i Berg familiebarnehage
Berg familiebarnehages retningslinjer for et godt psykososialt miljø
For å forebygge krenkende atferd og mobbing hos oss, skal foreldrene...
Felles kjøreregler for bursdagsinvitasjoner i Berg familiebarnehage
Våre rutiner for å forebygge mobbing og krenkende atferd
Tiltak og handling ved krenkende atferd
Barnehageloven Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid.
§42.Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
§43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.
Notat vedrørende krenkende atferd/mobbing i barnehagen.
Tiltaksplan når mobbing eller krenkende atferd skjer
Observasjonslogg.
Referat fra møte vedrørende mobbing/krenkende atferd i barnehagen.
Bekreftelse på at foresatte har lest handlingsplan mot mobbing i Berg familiebarnehage
Berg familiebarnehages PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ - Handlingsplan mot mobbing i barnehagen er et verktøy for alle kommunale og private barnehager i arbeidet med å forebygge og forhindre krenkende ord og handlinger mot barnehagebarn.
Planen viser hvordan barnehagen arbeider med det psykososiale miljøet i barnehagen, hvordan de ansatte styrkes i arbeidet mot mobbing og hvilke rutiner barnehagen har i arbeidet med forebygging av mobbing.
I enkelte saker kan det være naturlig å ta kontakt med helsestasjon, PPT, barnevern.
Barnehageloven stiller klare forventninger til barnehagens forpliktelser for å skape et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø for barn.
Barnehageloven §1.Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jfr barnehageloven §1.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Rammeplanen sier at Barnehagen skal fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold.
Barnehagen skal være en helsefremmende og forebyggende arena og skal handle raskt og ta de grep som er nødvendige for at eventuell mobbing opphører.
Styrer har det overordnede ansvaret for det psykososiale miljøet i barnehagen. Styrer og resten av personalet skal forhindre og stoppe mobbing og mobbelignende atferd når dette skjer.
Berg familiebarnehage legger vekt på at:
Ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Barns opplevelse av seg selv og sin egenverdi utvikler seg i samspill med omgivelsene. Mobbing er alvorlig fordi det har store personlige konsekvenser. Barn som utsettes for mobbing fratas både livsmot og verdighet. Forskning viser at både barn som mobber og barn som har opplevd mobbing har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Arbeidet med å forebygge mobbing, marginalisering og utenforskap starter derfor allerede i barnehagen. Berg familiebarnehage skal handle raskt og ta de grep som er nødvendige for at eventuell mobbing opphører. Samarbeid med foreldre står sentralt i det miljøskapende og mobbeforebyggende arbeidet i barnehagene. Aktiv medvirkning og godt samarbeid med foreldre er avgjørende dersom mobbing oppstår.
Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene.
Mobbing blir definert ulikt. Veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen (Utdanningsdirektoratet) trekker frem følgende trekk fra ulike definisjoner
Mobbing kan involvere flere forskjellige former for handlinger. Vi kan skille mellom
I barnehagen kan mobbing gjøre seg gjeldende ved at et barn har en egenopplevelse av å bli stengt ute fra leken, ikke bli akseptert, får negative kommentarer, blir dominert, undertrykket, truet, herset med, hånt, krenket, latterliggjort eller manipulert, eller at voksne ser og opplever denne type atferd i miljøet. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom erting og mobbing, men erting som foregår over tid kan utvikle seg til å bli mobbing. Det dreier seg med andre ord ikke om enkeltstående handlinger som inngår som en del av det å være menneske, eller om barn som en gang imellom ikke blir med i lek. Det handler om negative mønstre som foregår over tid og hvor det er ubalanse i styrkeforholdet.
Den tydelige og omsorgsfulle voksne er modell for barns møte med andre. Når barn ikke får til lek og samspill med andre barn, trenger de hjelp av voksne. Noen barn strever mer enn andre. Relasjonen mellom barn og voksne er sentral i arbeidet mot mobbing i barnehagen. De voksnes forståelse av barn og barns atferd er grunnlaget for om voksne ser, reflekterer, handler og evaluerer egen praksis, og det er de voksnes holdninger som ligger til grunn for de handlinger som utføres.
For å skape en barnehage fri for mobbing må barnehagen ha:
Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen. Det er viktig å samarbeide med foreldre i arbeidet med holdninger og verdier. Det forventes at foreldre vil samarbeide med barnehagen om forebygging av mobbing og krenkende atferd. Foreldre må derfor involveres i hvordan barnehagen jobber med barn og relasjoner og snakke om tema mobbing, krenkende atferd og forebygging av dette i foreldresamtaler og foreldremøter. Dette innebærer også at foreldre blir informert om barnehagens handlingsplan mot mobbing.
Det å bli sett, møtt, anerkjent og respektert, innebærer gjensidig forpliktelse mellom barnehage og hjem. Alle barn og foreldre skal oppleve å bli tatt på alvor av personalet. Hvis de kommer med en bekymring om at et barn blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal de bli tatt på alvor.
Foreldre er barnas viktigste rollemodeller og må være gjennomtenkte med hva de sier og uttrykker, når barn er til stede.
Foreldre bidrar til forebyggende arbeid ved å
Mobbing og begynnende mobbeatferd kan være vanskelig å oppdage. Personalet må ha felles forståelse for hva mobbing og krenkende atferd innebærer.
Det er viktig å være observant på endringer av barns atferd. Det kan være tegn på at noe er galt. Et tett samarbeid mellom barnehage og hjem gjør det lettere å fange opp endringer i barns atferd.
Alle ansatte i barnehagen har en handlingsplikt som består av:
Følgende punkt er viktig for å avdekke mobbing:
Personalet er til stede, leker og snakker med barna om hvordan de har det og er oppmerksomme på endringer i barns atferd.
Personalet støtter seg til definisjonen som er nevnt tidligere i dette heftet, men har også valgt å spesifisere hva vi legger i krenkende adferd.
Med krenkende adferd mener vi:
- Baksnakking, negative kommentarer på utseende og personlighet
- Snakke uhøflig til hverandre og til nye mennesker som en møter
- Gjøre narr av, bruke ironi
- Ikke ta barn på alvor, bli oversett
- Forskjellsbehandling
- Utestenging både fysisk (leken) og psykisk
- Slå, bite, klore andre barn
- Når et barn ikke stopper når det blir bedt om det
- Når barn går løs på materielle ting; kaster leker, ødelegger leker, river i stykker bøker
- Barns manglende respekt for voksne som støttespiller og veileder: Når barn fortsetter etter at voksne har stoppet atferden verbalt, er uakseptabel atferd
- Mobbing: gjentatte episoder over tid, i forhold til ett barn
Hos oss forbindes psykososial helse slik det er beskrevet i veilederen:
Helse, miljø og trivsel i barnehagen (Sosial- og helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, mfl):
Barnets opplevelse av
~ Trygghet ~ Mestring ~ Nærhet ~ Livsglede
Disse 4 punktene er også noe som gjenspeiles i Berg familiebarnehages verdier.
Begrepet trivsel anser vi som et av kjernebegrepene i barnas psykososiale helse.
Forhold som er relevante for god trivsel, kan beskrives i ulike hovedkategorier:
nettverk, fravær av mobbing m.v.)
friluftsområder, aktivitetstilbud, lekeplasser. Hva barna selv forteller gjennom ord,
handling og atferd vil være sentrale informasjonskilder om trivsel og psykososial helse.
(Avtalt på foreldremøte høsten 2021)
I tillegg kan foreldre bidra med:
Bursdagsinvitasjoner gjøres privat og ikke i regi av barnehagen
Oppgave | Tidspunkt | Ansvar | |
1 | Barnehagen gjennomgår handlingsplan, drøfter og dokumenterer barnehagens syn på: -Hva er et godt psykososialt miljø? -Hva er krenkende adferd? -Hva er terskelen for å gripe inn og hva det innebærer? -Når skal ledelsen varsles? | Ved barnehagestart | Styrer |
2 | Opplæring og informasjon om "Handlingsplan mot mobbing" til alle nye ansatte i barnehagen. | Ved ansettelse | Styrer |
3 | Barn og foreldre informeres om planen når de starter i barnehagen Nye foreldre skriver under på at de har lest dokumentet på «Bli – kjent» samtalen | Hver høst | Pedagogisk leder |
4 | Barnehagen vurderer det psykososiale miljøet og vurdere informasjon som kommer fra foreldresamtaler | Ledermøte to ganger i året | Styrer |
5 | Barnehagens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer barnehagehverdagen | Løpende gjennom året | Styrer/Pedagogisk leder |
6 | Barnehagen evaluerer sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og evt. revidering av handlingsplan foretas i personalmøte | Hver vår | Alle ansatte |
Den ansatte som oppdager krenkende atferd skal handle for å stoppe denne atferden.
Oppgave | Ansvar | Forslag til dokumentasjon Se vedlegg | |
1 | Mobbing eller krenkende atferd er observert eller informert om av ansatte eller foresatte | Den som har mottatt informasjon om eller observert handlingen | Notat vedr. krenkende handling |
2 | Undersøkelser og observasjon settes i gang umiddelbart dersom det kommer fram at et barn ikke har det bra | Styrer/pedagogisk ledere | Observasjons- logg |
3 | Samtaler med barnet som opplever seg krenket, for å skaffe informasjon og gi støtte. Barnehagen skal sikre at barnets egen subjektive opplevelse kommer fram | Styrer/pedagogisk ledere | Referat |
4 | Samtaler med foresatte til barnet som opplever seg krenket. Barnehagen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres. | Styrer/pedagogisk ledere | Referat |
5 | Samtale med barnet/barna som krenker Er det flere som krenker, snakkes det med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjøre avtaler om oppfølging | Styrer/pedagogisk ledere | Referat |
6 | Samtale med foresatte til barnet som krenker. Barnehagen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres | Styrer/pedagogisk ledere | Referat |
7 | Tiltaksplan utarbeides På bakgrunn av undersøkelsene og observasjonene lages en tiltaksplan som presenteres foresatte. Planen utføres av samtlige ansatte | Styrer/pedagogisk ledere | Tiltaksplan |
8 | Oppfølging Den krenkende atferden følges inntil den opphører helt. Alle involverte barn skal følges opp. | Styrer/pedagogisk ledere | Observasjonslogg/referat |
9 | Vurderingsmøte for personalet etter 1-2 uker Fungerer iverksatte tiltak? Eventuelt videreføring/justering av tiltak. | Styrer/pedagogisk ledere | Referat |
10 | Ny informasjon/samtale med foresatte om dagens ståsted i saken Nær dialog med foresatte bør skje kontinuerlig til saken er løst. | Styrer | Referat |
Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).
§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
§ 42.Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.
Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå
§ 43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.
Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.
Copyright © Berg Familiebarnehage AS