Årsplan 2023/ 2024
Innhold
Innledning
Velkommen til Berg Familiebarnehage
Målsetting
Sosial kompetanse
Progresjon for de syv fagområdene
Barns medvirkning. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Månedens tema
Kosthold/måltider
Ferie og planleggingsdager
Barnehagens dagsrytme
Navn på ansatte i barnehagen
Praktiske opplysninger: Betaling, Klær, Sykdom, Bringe hente situasjon, Tilbakemelding om barnets dag, Leker, Foreldres ansvar, Fødselsdager, Barn som slutter i barnehagen.
Møtevirksomhet, Samarbeidspartnere
Velkommen til Berg Familiebarnehage!
–
Innledning
Vi i Berg Familiebarnehage ønsker barn og foreldre velkommen til barnehagen, og det nye barnehageåret.
Denne årsplanen skal være et dokument slik at dere kan følge med på det vi foretar oss i barnehagen. Dere vil finne mål, tema, kalenderoversikt og generelle opplysninger her.
Noe av det som står sentralt i vår barnehagehverdag er de 4 Ter; Trygghet, Trivsel, Tillit og Tilhørighet. Gjennom de 4 Ter vil vi skape en omsorgsfull og trygg hverdag for barna, noe som er elementært for deres mulighet til utvikling av læring. De 4 Ter er noe vi jobber med i hverdagen, og det går på hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i barnehagen er. Dette innebærer hvordan vi ter oss, oppfører oss og er mot hverandre.
Leiken har en sentral plass i vår hverdag. Å leike er et livsviktig behov som gir barna tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi mye tid til leik. Leiken gjør at barnet kan være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelser. For oss er det viktig at barna får utfolde seg med leik like mye ute som inne.
Vi vil også i år jobbe etter tema. Dette er tema vi ser på som både viktig og positivt for barna. De ulike temaene blir presentert lenger bak i denne planen.
Vi håper at barn og foreldre/ foresatte får et trivelig år her på Berg og vi ser fram til å samarbeide med dere.
- Ruth, Nung & Renate
Målsetting
Alle ved Berg familiebarnehage skal trives, føle seg trygge og kjenne seg som en del av det fellesskapet en barnehage er. Vi vil ta del i å gi barna en sosial oppdragelse gjennom dagliglivet i barnehagen, dette for at de skal kunne fungere godt i samfunnet. Vi vil gi barna allsidige erfaringer og aktivitetsmuligheter – dette gjennom å gi dem oppgaver og materialer som stimulerer nysgjerrigheten og utfordrer skaperevnen. Vi vil veilede barna inn i å være en naturlig del av samfunnet rundt dem, være åpne for tanker og impulser fra foreldre og lokalmiljø. Personalet vektlegger et godt samarbeid med foreldre/ foresatte, og å være en støtte for dem i ansvaret for barnets utvikling og oppdragelse.
Det viktigste for oss i barnehagen er:
Trygghet
- Barna skal bli trygge på seg selv og omgivelsene.
- Foreldrene skal føle seg trygge for barna, og stole på personalet.
- Personalet skal føle en trygghet i jobben, gjennom å stole på seg selv og medarbeiderne.
Trivsel
- Vi ønsker at barna skal føle glede når de er i barnehagen, få venner og føle at de betyr noe i fellesskapet.
- Foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen.
- Personalet skal føle at det arbeidet de gjør er nyttig.
Vekst og utvikling
- Barna skal få oppgaver og utfordringer ut fra sine forutsetninger. Personalet skal se både enkeltbarnet og hele gruppen i sitt arbeide.
- Foreldrene skal få lære mer om sitt barns utvikling og vekst gjennom personalet, men også gjennom impulser fra barnet selv.
- Personalet skal utvikle seg gjennom å lære av sine egne handlinger og erfaringer, men også av andre. Medarbeiderne og foreldrene er en viktig tilbakemelder og støttepilar.
Dette vektlegger vi i Berg Familiebarnehage:
SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre (K. Lamer, 1997), og utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser gjennom dagen.
Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills-ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagens oppdragelse har som mål at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Det er viktig at personalet er veiledende gjennom barnehagehverdagen. (Innhold tatt fra Rammeplanen, 2006)
TRYGGHET
Som nevnt tidligere står trygghet sentralt hos oss. Dette er barnas fundament for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi bruker god tid i innkjøringsperioden slik at barna blir godt kjent med personalet, de andre barna, våre rutiner samt omgivelsene rundt seg. På den måten opparbeider vi i personalgruppen oss en tillit, som er verdifull når vi skal utvide horisonten ved å dra på turer og lignende utenfor barnehagen – en gjensidig tillit og respekt er viktig for oss – da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Leik og samspill i hverdagen er viktig for å oppnå dette.
LEIKEN
Leiken er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lek er lystbetont og frivillig aktivitet og er et mål i seg selv. Den gir opplevelser og erfaringer som igjen gir læring og forståelse.
Barna skal ha mulighet til å velge aktiviteter, og fantasien må få komme til uttrykk gjennom ulike former for lek. Vi voksne støtter barna i leken ved å være involverende, inkluderende og støtte opp rundt enkeltbarn.
Barns ønsker/behov skal taes med når det settes rammer for leken. Det er viktig at vi til enhver tid ser hva barna er opptatt av og tilrettelegger lek ut ifra dette.
Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv.De syv fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer viktig.
Å leike er et livsviktig behov som gir tilfredsstillelse og muligheter til å oppdage nye sider ved seg selv. I vår planlegging og strukturering av dagen gir vi veldig mye tid til leik. Dagsrytmen er så fleksibel at det er lagt opp til å ta vare på de spontane øyeblikkene – det er de spontane øyeblikkene som skiller leik fra annen aktivitet. Leiken er viktig for barna, da den lar barna være på sitt eget utviklingsnivå, gjennom inntrykk og opplevelse.
Vi kan kjenne igjen leiken ved at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger å delta i, leik er «på liksom» og den ligger utenfor det vi oppfatter som «den virkelige» verden. For barna skal leiken være lystbetont, den kan gi orden, spenning og den kan være en forberedelse til voksen alder.
I følge Rammeplanen for barnehagen står utviklingen av basiskompetanse sentralt i småbarnsalderen. Det vil si utvikling av kommunikasjonsevne og sosial kompetanse, som gir sosial handlingsdyktighet. Gjennom leiken lærer de å forstå andres perspektiver og roller, de lærer seg å måtte ta avgjørelser og handle sammen med andre, de vurderer problemer og løse oppgaver.
Leiken fører til utvikling av identitet, kompetanse og språk.
For oss i personalet er det viktig å støtte og oppmuntre barna. Dette gjør vi ved å hjelpe dem inn i leiken sammen med de andre barna, hvis de har behov for det, være gode modeller for hvordan man tar kontakt med andre på en positiv måte, og gir dem opplevelser som kan bidra til å utvikle deres leik og sosiale samspill.
UTELEIKEN
Uteleken er veldig viktig for barnas helhetlige utvikling. Ute får barna bruke kroppen på en helt annen måte, der det er hovedsakelig grovmotorikken som blir stimulert. Gjennom uteleken får barna utviklet kroppsholdning, balanse, øye-/ hånd koordinasjon, kroppsbeherskelse, mestring og stimulering av sansene. Det å utfolde seg i varierte omgivelser, og på ulike underlag er positivt med på å forebygge språkvansker, stress og astma/ allergi. Derfor velger vi å være mye ute med barna – også utenfor barnehagens område. Nye omgivelser med blant annet turer i skog og mark og fjæra gir nye og varierte utfordringer – da vil trivsel og tilhørighet stå i sentrum. Ved å la barna være en del av naturen, blir de en del av kulturen vår. De blir en del av den arven som særtegner det å være norsk.
Vi drar på turer i nærmiljøet, som friområde v/ Tyholttårnet, Bekkvolldalen, Kuhaugen, sykkelbanen på Eberg, gårdsbesøk på Voll gård, biblioteket og fotballbanen på Eberg, men tar også lengre turer, som til fjæra, Tusseløypa, skogsleikeplassen i Estenstadmarka.
Humor, musikk, leik og bevegelse er viktig i et barns liv, og derfor en viktig faktor i barnehagen.
Handlingsplan som forebygger mobbing i barnehagen:
Vi har utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i barnehagen.
Planen sendes ut til foreldre/foresatte på høsten til gjennomlesing.
Foreldre/foresatte må skrive under på at de har mottatt og lest handlingsplanen.
I tillegg til at planen blir sendt ut til foreldre ved barnehageoppstart (høst), står handlingsplanen tilgjengelig til gjennomlesing i barnehagens internkontroll.
RAMMEPLANEN FOR BARNEHAGEN VEKTLEGGER DE 7 FAGOMRÅDER:
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, ofte være representert samtidig i temaopplegg og hverdagsaktiviteter
* Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang
* Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter
* Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Kommunikasjon, språk og tekst
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Møter bokstaver og symboler i hverdagen. Erfarer daglig bruk av billedbøker og pekebøker. Lærer begrep gjennom voksnes benevning av hverdagsgjenstander, klær, mat, farger mv. Lærer språk gjennom tydelig uttale og gjentagelser fra de voksne. |
Får utforske bokstaver og symboler. Erfarer aktivt bruk av rim og regler og annen høytlesning. Stimuleres til rollelek. Deltar i tekstskaping. Møter voksne som lytter og samtaler. Samtaler i gruppe. To språklige barn får særlig språkstimulering. |
Lærer å ta imot og følge beskjeder. Skriver navnet sitt. Kan gjenfortelle opplevelser. Møter voksne som lytter og samtaler. Utfordres til å delta i enkle forestillinger. |
Kropp, bevegelse og helse
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Blir kjent med egen kropp. Får erfaring med grov og finmotorisk lek og aktivitet ute og inne. Er aktivt deltagende i måltid, spiser selv, drikker av kopp og peker/forteller om hva det de vil ha. Vasker hendene selv. Erfarer veksling mellom aktivitet og hvile. Er aktiv deltagende i av og påkledning . |
Får mere kjennskap til egen kropp, og dens ulike funksjoner. Får økt mestring med grov og finmotoriske lek og aktiviteter og lengre turer. Øver på å holde bestikk. Spør etter og sender mat. Lærer å vaske hendene selv før mat og etter dobesøk. Økt mestring i av og påkledning. |
Lærer om kroppen og dens funksjoner og behov. Øver på et godt blyantgrep, klipping og fargelegging. Deltar i fysisk utfordrende turer, lek og aktivitet. Har forståelse for sunt kosthold og god hygiene. Lærer å kle på seg selv og kle seg etter vær og behov. |
Kunst, kultur og kreativitet
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Får taktile opplevelser (lukter, smaker, føler) i formingsprosessen. Opplever mestring, stolthet og glede over egne kunstutrykk. Utforsker ulike materialer gjennom ulike formingsaktiviteter. Deltar i sang, musikk, dans og dramatisering som impulser til å skape egne uttrykk. |
Nysgjerrighet blir vekket og de får inspirasjon til å utfolde seg skapende gjennom ulike opplevelser. Har tilgang på og får utforske ulikt materiell, redskap og teknikker. Møter voksne som har fokus på barnas utfoldelse, mestring og skaperglede i kreative prosesser. Deltar i dans, musikk, drama og utstillinger ut fra egne forutsetninger. Besøker ulike kunst og kulturarenaer utenfor barnehagen for å reflektere og undre seg over ulike kunstuttrykk og la seg inspirere til egne uttrykk. |
Besøker ulike kunst og kulturarenaer utenfor barnehagen for å reflektere og undre seg over ulike kunstuttrykk og la seg inspirere til egne utrykk. Får flere erfaringer med å bruke, utforske og kombinere ulike materialer og verktøy for å skape egne uttrykk. Deltar i prosesser med å planlegge og gjennomføre aktiviteter som dans, musikk og drama og utstillinger. |
Natur, miljø og teknikk
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Beveger seg ute i og på ulikt underlag og i ulikt vær året rundt. Deltar i enkel kildesortering. Lære om noen dyr. Blir kjent med naturen jord, sand og vann. Tilbys ulikt lekemateriale, klosser og naturmaterialer. Ser og erfarer at det brukes tekniske hjelpemidler i hverdagen. |
Erfarer naturen gjennom året, via turmål i ulike naturområder. Får kunnskap og undrer seg over naturen, jorda og universet. Deltar i kildesortering. Erfarer og opplever små kjemiske / fysiske prosjekt og naturprosjekter med fugler og dyr. Erfaring i konstruksjons- og byggelek med ulikt materiale og tekniske hjelpemidler i prosjekter, lek og læring. |
Opplever friluftsliv i ulike naturområder til alle årstider. Undrer seg over og erfarer sammenheng i naturen, universet og jordkloden. Deltar aktivt i kildesortering, og refleksjon over menneskets samspill med natur, dyr og næringskjede. Undersøker fakta, deltar og undrer seg over resultatene i enkle små kjemiske / fysiske prosjekter. Deltar i konstruksjonsbygg med variert materiale ute/ inne. Får velge og selv delta i bruk av tekniske hjelpemidler i prosjekt, lek og læring. |
Etikk, religion og filosofi
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Deltar i markering av kristne høytider og andre merkedager med sanger, enkle fortellinger og aktiviteter. Deltar i fellesskap som stimulerer til og gir mulighet for å utvikle vennskapsrelasjoner. Møter voksne som setter ord på, og anerkjenner barnas følelser. Møter voksne som samtaler med barna om hva som er rett og galt i ulike situasjoner. Får tid og rom til ro og undring. Møter voksne som følger barnas interesser og undrer seg sammen over ting de er opptatt av. |
Får kunnskap om hvorfor vi feirer høytider og merkedager. Blir kjent med høytider i andre kulturer som er representert i barnegruppa. Møter voksne som støtter barns vennskapsrelasjoner, samtaler om følelser og om hvordan vi er mot hverandre. Får undre seg sammen med barn og voksne over det som skjer i hverdagen. |
Reflekterer og filosoferer over de ulike høytider og merkedagene som er representert i barnegruppa og snakker om likheter og ulikheter. Jobber med tema som vennskap, ekskludering og inkludering. Stimuleres til å utvikle toleranse, respekt og omsorg for hverandre. Gis rom og støtte til å løse konflikter på egen hånd og innhold til begrepet tilgivelse. Stimuleres til å undre seg gjennom filosofiske samtaler omkring ulike tema. |
Nærmiljø og samfunn
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Blir kjent med egen avdeling og barnehagens uteområde. Deltar på turer i området rundt barnehagen. Erfarer seg selv som en del av sin familie og barnegruppe. Lærer om hvordan vi har det sammen i barnehagen, rutiner og sosialt samspill. |
Blir kjent i nærmiljøet gjennom ulike utflukter. Får kjennskap til nærmiljøets historie. Får erfaring om seg selv og andre og lærer om ulike kulturer. Lærer hvordan vi skal være mot andre, hvordan vi kan være en god venn. Kjenner dagsrytmen i barnehagen og rutinene i hverdagen. |
Tegner og snakker om hvor barna bor og hvilken skole de skal begynne på.
Lærer om byens historie og går på tur til ulike kjente steder i byen. Samarbeider med ulike institusjoner i nærmiljøet. Førskoleklubben har ulike aktiviteter for å ta vare på nærmiljøet. Får kjennskap til ulike Yrkesgrupper. Utvikler tillit til egen deltakelse og medvirkning i fellesskapet. Blir kjent med barns rettigheter. Samtaler omkring livsvilkår. Reflekterer rundt normer og regler. Lærer grunnleggende trafikkregler. |
Antall, rom og form
| 1-2 åringen | 3-4 åringen | 5-6 åringen |
|
Øver og leker seg med telleramsen fra 1 til 10. Sorterer og klassifiserer leker i rydding og lek. Presenteres for ulike former gjennom puttekasser, spill og puslespill. Blir kjent med enkle matematiske begreper ved rim, regler, sang og eventyr. Hører og erfarer bruk av preposisjoner i ulike sammenhenger. Får en begynnende turtaking ved benevning og erfaring av rekkefølge i ulike situasjoner. Blir kjent med barnehagens fysiske miljø, ute og inne. Møter ulik type rytme og puls. |
Øver og leker seg med telleramsen fra 1 til 20. Erfarer tallsymboler. Blir kjent med likheter, ulikheter og egenskaper til ulike geometriske former. Møter spill som krever samarbeid, terningspill, kortspill. Pusler puslespill som danner et helt bilde. Blir kjent med matematiske begreper. Leker plasseringsleker og bruk av ulike preposisjoner. Deltar i resonering rundt dagens gjøremål. Kjenner sin garderobeplass og klær. Blir kjent med likheter og ulikheter og antall rom og form i hverdagssituasjoner. |
Øver og leker seg med telleramsen fra 1 til 100. Blir kjent med ulike tall-symboler. Får erfaring med å lage og kopiere mønster, og se og oversette mønster. Utforsker ulike matematiske mål, sammenligner og erfarer ulike måter å måle på. Erfarer bruk av kart, og retning som høyre og venstre, og blir kjent med trafikkregler. Får møte ulike regelleker, strategispill og avansert konstruksjonslek. Er kjent med preposisjonene og bruker dem i daglige aktiviteter og gjøremål. |
Dette er noe vi jobber med gjennom hele året under de ulike temaene vi har hver måned. Arbeidet med de syv fagområdene skal fremme barnas utvikling på alle områder og er til stede i planlagte og ikke-planlagte læringssituasjoner. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov.
Styringsdokumenter:
- Lov om barnehage
- Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
- Barnehagenes vedtekter
- Retningslinjer for Samarbeidsutvalg
Barns medvirkning :
Barns medvirkning handler om at barna blir sett, hørt og forstått. Barn uttrykker seg både kroppslig og språklig om hvordan de har det. (f.eks. gjennom tegning og lek gir barn uttrykk for hvordan de har det og hvordan de oppfatter sin egen situasjon) Personalet må ivareta barnets interesser og individualitet ved å lytte, legge til rette, respektere og imøtekomme der det er mulig, og til barnets beste. I barnehagedagen er vi opptatt av å ta hensyn til enkeltbarn samtidig som vi tar hensyn til fellesskapet.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehagelovens § 3 Barns rett til medvirkning)
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier.
Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. (Rammeplanen kap. 4)
Våre tiltak:
- All planlegging bygger på virksomhetens plandokumenter (strategiplan, årsplan, månedsplan)
- Tema, prosjekter og dokumentasjon bygger på barnas innspill og medvirkning
- Foresatte deltar i planlegging og vurdering gjennom ulike møtepunkt og utvalg
- Barnehagenes pedagogiske arbeid og aktiviteter dokumenteres og vurderes gjennom skriftlig, muntlig og billedlig dokumentasjon
MÅNEDENS TEMA 2022/2023
August: VENNER/VENNSKAP/BLI KJENT
MÅL 1: Barna skal bli trygge på personalet/foreldre og de andre barna i
barnehagen.
MÅL 2: Lære barna å respektere og akseptere hverandre i barnegruppa.
Med dette legge grunnlaget for et godt vennskap barna seg imellom i barnegruppa.
Vi har nye barn ved oppstart i høst og velger derfor å ha en rolig start på det nye barnehageåret. Vi drar på spontanturer alt etter hvordan været og dagsformen til barna er. Barna trenger erfaringsmessig noen dager på å komme i gjenge etter en lang sommerferie.
September: KJØRETØY OG TRAFIKK
Mål 1: Gi barna kunnskap om hvordan de ferdes trygt i trafikken.
Mål 2: Bli kjent med ulike kjøretøy og trafikanter som ferdes i trafikken.
Når barna viser frem sin familie vil vi lære de andre barna om de ulike landene de har aner i fra. Se på film fra de landene, se på de ulike nasjonaldraktene og høre på musikk fra de landene også. Bruke globus vi har i barnehagen.
Brannvernuke: uke 38 gjennomfører vi brannvernprogrammet med Bjørnis. Gjennomføre brannøvelse og ulike oppgaver i f.h.t brannvern. Bli kjent med brannvarsler og brannslukkingsapparat.
Oktober: VÅR PLANET OG VÅR HELSE
Mål 1: Lære barna om hvordan vi tar vare på planeten og helsen vår
WHO har satt dette som tema for FN dagen. For å rette oppmerksomheten mot handlingen som kreves for å holde både oss mennesker og planten vår frisk
Mål 2: Vi skal også bli kjent med de ulike nasjonaliteter til barn og voksne i barnehagen
November: KJØRETØY OG TRAFIKK
Mål: Se september
Desember: JUL
Mål 1: Lære barna om tradisjoner i forbindelse med julen
Vi lager julepynt, baker, synger julesanger og leser bøker med jul som tema.
Vi har Luciafeiring og nissefest. Vi deltar på barnehagegudstjeneste i Berg kirke.
Januar: KROPPEN MIN
Mål 1: Lære barna navnet på de ulike kroppsdelene.
Mål 2: Lære barna om de ulike sansene. Lukt, hørsel, syn, føle, smake.
Sydendag
Februar: KROPPEN MIN
Karneval
Mars: SANG OG MUSIKK/PÅSKE
Mål 1: La barna erfare ulike musikksjangre.
Påskeaktiviteter og påskevandring i Berg arbeidskirke
April: DYRENE PÅ GÅRDEN
Mål 1: Lære barna om hvem som bor på gården.
Mål 2: Lære barna dyrelyder
Mai: DYRENE PÅ GÅRDEN
Mål 1: Lære barna om hva dyrene gir oss.
Mål 2: Lære barna om 17. mai og øve på den norske nasjonalsangen.
Juni og juli: LIVET I HAVET
Mål 1: Lære barna om livet i havet.
Turer til stranda
Førstehjelp med Henry
Dette var en kort oppsummering av hva dette barnehageåret vil inneholde, det kan bli gjort endringer underveis, men da vil det bli gitt beskjed om dette. Hver mnd. henger vi opp en månedsplan på oppslagstavlen i gangen/sender til dere via e-post som inneholder mer detaljerte opplysninger for gjeldende måned. Hvis noen har forslag til hva vi bør ha med under de ulike temaene er dette noe vi setter pris på.
Kosthold i barnehagen
Vi tar utgangspunkt i satsingen Bra mat i barnehagen i regi av Helsedirektoratet og Kunnskapsdept.
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan.
MÅLTIDER
Barnehagen
- Legger til rette for to faste, ernæringsmessige fullverdige måltider hver dag med servert mat. I tillegg til frokost og lunsj serveres det ettermiddagsmåltid med frukt, knekkebrød, yoghurt med havregryn. Varmmåltid blir servert til lunsj på torsdager.
- Setter av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat.
- Legger til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist hjemme.
- Har maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere.
- Legger til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna.
- Legger til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø.
- Sørger for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat.
- Ivaretar måltidenes pedagogiske funksjon.
MAT OG DRIKKE
- Maten varieres over tid og gir varierte smaksopplevelser.
- Måltidene settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
- Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
- Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær.
- Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
- Plantemargarin og olje velges framfor smør og smørblandede margarintyper.
- Drikke til måltider er lettmelk.
- Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og tilbys også til måltidene.
- Mat og drikke med mye tilsatt sukker unngås.
- De fleste markeringer og feiringer gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke.
For å lese mer om satsingen Bra mat i barnehagen gå inn på www.shdir.no/matibarnehagen
Oppskrifter vi bruker ligger på barnehagens egen nettside:
Nye oppskrifter som vi prøver ut blir fortløpende lagt ut på barnehagens nettside.
Ferie og planleggingsdager 2023/ 2024
Oppstart etter sommerferien 31. juli 2023
Planleggingsdag 12. og 13. oktober 2023
Siste dag før jul 22. desember 2023
Barnehagen er stengt f.o.m. 25. des. t.o.m. 1. jan.
Første dag etter nyttår 2. januar 2024
Planleggingsdag, stengt. 26. januar 2024
Siste dag før påske 22. mars 2024
Første dag etter påske 2. april 2024
Grunnlovsdagen Stengt 17. mai 2024
Kristi h.f.dag. Stengt 9.mai 2024
2.pinsedag. Stengt 20. mai 2024
Planleggingsdag, stengt 21. juni 2024
Barnehagen har stengt i ukene 28-29-30 i juli, som er sommerferie.
Siste dag før sommerferien 5. juli 2024
Første dag etter sommerferien 29. juli 2024
Barnehagens dagsrytme
For å gjøre dagen trygg og forutsigbar for barna, har vi en fast dagsrytme. Det er faste rutiner og gjøremål i løpet av dagen. Da vet barna hva som skal skje til enhver tid. Tidene i dagsrytmen er kun ca. tider. Det vil derfor enkelte dager oppstå endringer.
Gjennom leken skal barna få dekket sine behov for lek og ha mulighet til å bestemme over sin dag i barnehagen
| TID | HVA | HVORDAN | HVORFOR |
| 07.30 | Barnehagen åpner | En voksen tar i mot barnet. |
Vi ønsker å møte barna slik at de kan få en fin start på dagen (informasjonsutveksling foreldre / personalet) |
| 07.30 – 08.30 | Frileik | Barna velger aktiviteter ut i fra hva de selv ønsker å gjøre. |
Barnet får mulighet til Å utvikle språk, selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. De må lære seg å samarbeide, ta hensyn og vise omsorg. De vil oppleve tilhørighet gjennom gruppen og utvikle vennskap. |
| 08.30 – 09.15 | Frokost
Barna som skal ha frokost må ha kommet senest til kl.08.30 hvis ikke annet er avtalt på forhånd. |
Vi har smøremåltid. Vi synger bordvers. De største barna prøver å smøre maten sin selv. Takker for maten og de største rydder etter seg. Barna går på badet for å vaske fingrene og rundt munnen, etter at de er ferdige med å spise. |
De legger grunnlag for sunne matvaner. De lærer at det skal være ro og trivsel rundt et måltid. De lærer god hygiene. Vi ønsker å stimulere til selvstendighet. |
|
09:30 |
Tilrettelagt aktivitet
Bordaktiviteter eller annen aktivitet i forbindelse med månedens tema Påkledning Uteleiken Tur Avkledning |
Vi finner fram klær og fottøy etter værforhold. Vi oppmuntrer de største barna til å kle på seg selv. Vi kler på de minste ved å sette navn på kroppsdeler, farger og klær.
I uteleiken er det alt fra fri leik til tilrettelagt leik – alt etter månedens tema. De voksne deltar sammen med barna i lek og hverdagsaktiviteter. Vi drar på tur i nærmiljøet og bruke lokalsamfunnets tilbud. Samme mål som for påkledning |
Motorisk- og begrepstrening.
Få utfolde seg. Nærkontakt og samspill mellom barn og voksne. Får en mestringsfølelse. Barna lærer orden og selvstendighet. De opplever mestringsfølelse, sansemotorisk stimulering og motorisk trening. De må lære seg å ta hensyn og dele med hverandre. Barna skal møte ulike miljø og situasjoner som gir dem en mulighet til positive opplevelser. Samme mål som for påkledning. |
| Samlingsstund | Vi samles, oftest på ”hvilerommet”. Vi synger div. barnesanger, leser i bøker, rim og regler, sangleker o.a i forbindelse med månedens tema. | De opplever en fellesskapsopplevelse. Musikk, rytme og sang. De lærer konsentrasjon, sitte rolig og lytte til andre. Språkstimulering gjennom sang og samtale. | |
| 10.50
11.00 – 11.45 |
Håndvask, og dekking av bordet
Lunsj |
Alle går etter tur på badet og vasker fingrene. De voksne veileder barna. De av barna som ønsker det hjelper til med å dekke bordet. Smøremåltid. Når alle barna og voksne er samlet rundt bordet synger vi et bordvers (”Kua mi”, Skipper´n, ”Du som metter liten fugl”, ”pulverheksa Abelone” og ”Gutter og jenter”) De største skal prøve å smøre maten sin selv. De spør pent etter det de ønsker å ha på brødskiva og det sendes av de andre barna eller av de voksne. De voksne hjelper de minste. Småprater. Barna sitter ved bordet til de fleste er ferdige. De største rydder asjett og fat og setter det på kjøkkenet. Barna går på badet for å vaske fingrene og munnen. |
Lære seg å vente på tur. Lærer god hygiene. Opplever mestringsfølelse. Å synge bordverset er en fin måte å starte måltidet på. Mestringsfølelse og selvstendighet. Lære høflighet og bordskikk. Vi gjør måltidet til en positiv opplevelse. Lærer god bordskikk. Lærer å vente på tur. Lærer god hygiene |
| 11.45
12.00 |
Bleieskift og dobesøk
Rydding etter måltidet |
Vi ønsker å danne en rolig og koselig ramme rundt denne rutinen. En/to voksne blir med barna på do/ badet. Skifter bleier og hjelper de som driver med pottetrening, og de som er på do. Femåringene skal prøve å klare seg mest mulig selv på do, de voksne hjelper til ved behov. Legger vekt på god hygiene.
En voksen tar seg av rydding og vasking etter lunsj. |
Do og pottetrening i samråd med hjemmet.
Førskolebarna skal bli mer selvstendige før skolestart. God hygiene er viktig. Praktisk |
| ca12.30 | Hvilestund | Noen av barna ligger ute i vogn, mens noen ligger inne på soverommet. Sovetiden avtales med foreldrene.
De største barna ligger inne på ”hvilerommet”. Når de våkner er en voksen der for å gi trygghet og ro. |
Koble av og hvile seg. Skaper balanse og ro mellom aktivitetene.
Få tid til å våkne. Nærkontakt. |
| 13.30 | Frileik inne
Utetid |
Barna leker med det de har lyst til.
Påkledning (se utetid formiddag) |
De største får anledning til å utforske rolleleken.
Friere fysisk utfoldelse enn inne. God grovmotorisk trening. Bli fortrolig med all slags vær. |
| 14.30
15.00 |
Fruktmåltid
Bleieskift |
Hvis vi er ute, spiser vi frukta der.
Vi skifter bleier inne eller ute. |
Gir barna et godt sunt måltid. Roer ned litt mellom aktivitetene/ lekingen. |
| Fram til 16.30 | Barna hentes | Vi gir informasjon om hvordan dagen har vært. | Viktig for foreldre å få innblikk i barnets hverdag, skaper god tillit mellom bhg og foreldre. Klarer lettere å forstå barnets reaksjoner på ettermiddagen. Enklere å samtale med barnet om barnehagedagen. |
| Fram til 16.30
16:30 |
Barna hentes
Barnehagen stenger |
Vi gir informasjon om hvordan dagen har vært
Alle barna skal være hentet |
Viktig for foreldre å få innblikk i barnets hverdag. Skape god tillit mellom bhg og foreldre. Klarer lettere å forstå barnets reaksjoner på ettermiddagen. Enklere å samtale med barnet om barnehagedagen.
Dersom forsinket henting medfører bot jfr vedtektene. |
Vi har faste tider for bleieskift og dobesøk, men dette skjer selvsagt også etter behov.
Turer:
Vi ønsker å være mye ute, og dra på en del turer. Vår målsetting er en eller flere turer/utflukter i uka. Noen ganger drar vi på planlagte turer med beskjed på forhånd. Vi ønsker også å kunne ta spontane turer, dette også med tanke på barns rett til medvirkning. Det er derfor ønskelig at barna er i barnehagen innen kl.09.30, og at det gis beskjed dersom noen kommer senere en dag. Det er også viktig at barna har nok klær og utstyr i barnehagen til å kunne gjennomføre en spontan tur. På turdager hvor vi drar på litt lengre turer drar vi fra barnehagen kl.10.00 og er tilbake kl.14.30.
Fellessamlinger:
Vi arrangerer fellessamlinger(samlingsstunder) hvor vi tar opp aktuelle tema, leser bøker, sangleker, synger og forteller.
Vi gjennomfører også aldersinndelte samlingsstunder. Dette for å ivareta alle barnas interesser og behov aldersbestemt.
Vi har som mål:
- Styrke fellesskapet i barnehagen
- Lære å lytte til hverandre
- Fortelle for hverandre
- Lære å vente på tur
- Barna skal bli kjent med barn og voksne i barnehagen
- Lære sanger, sangleiker, rim og regler av hverandre
- Lære barna gamle sanger som vi voksne har et forhold til og som er en del av den norske kulturarven
Praktiske opplysninger:
BETALING:
Se vedtektene.
KLÆR:
Barna må hver dag ha med klær og skotøy til uteleik. Vi er ofte ute selv om været ikke er det beste, så barna må ha klær etter været. Tøyet bør merkes. Ute i gangen i barnehagen henger det bestilingsskjema hvor dere kan bestille navnelapper eller at klærne merkes med tekstiltusj. Barna må ha et ekstra sett skifteklær liggende i barnehagen eller i sekken. Det står en kurv til hver av barna inne på hvilerommet hvor dere kan legge skifteklær.
Tøfler, sandaler o.l. er greit til inneleik, men ikke nødvendig.
HEL DRESS ELLER TODELT:
Denne bør være vanntett, men prøv å finn en dress som ”puster”. Gummi i baken og på knær hindrer vann på utsatte steder. Husk at de fleste dressene mister sin vannavstøtende effekt hvis de blir tørket i tørketrommel- se vaskeanvisninger. Det er mulig å få kjøpe impregnering til klær i de fleste sportsbutikkene hvis skaden er skjedd.
NB! Noen dresser har dårlig passform, og kan hemme barnas bevegelighet. Det er derfor lurt å prøve dressen hjemme/i butikken (evt. med ull/fleeceklær under) før du bestemmer deg.
Det bør være strikk nederst på beina som kan festes under fottøyet for å holde buksebeina på plass under lek. Husk å sjekke strikkene jevnlig da de erfaringsmessig blir ganske fort slitt og ødelagte.
REGNTØY:
Todelt regntøy med høy bukse er det vanligste. Her varierer kvaliteten en del. Det viktigste er å tenke på hvordan det blir brukt. Det er ikke helt uvanlig at noen barn ”bader” i sølepytter. Det er også viktig at regntøyet til en hver tid er stort nok, slik at barnas bevegelighet ikke hemmes. Det er også her viktig at det er strikk nederst på buksebeina som kan festes under fottøyet.
ULLKLÆR/FLEECEKLÆR:
Høst, vinter og vår er det viktig at barna er utstyrt med klær for å ha under heldress/ regnklær. Genser og bukse, eller heldress.
VOTTER/VANTER:
For kalde, regnfulle dager er det fint med regntette votter. For dager som bare er litt småkalde kan det være greit med fingervanter. Små fingre leker bedre da. Til vinterbruk er det best med ”polvotter”. De holder godt på varmen. Ullvotter er gode og varme, men de ”klabber” veldig på dager med kramsnø. Ta med to par votter hver dag på vinterstid. Vi er stort sett ute to ganger hver dag, og da er det ikke bestandig at vottene vi brukte på formiddagen tørker til vi skal ut for andre gang. (Bløte og kalde votter er ingen god kombinasjon for små fingre).
LUE:
Luen skal selvsagt tilpasses årstiden. ”Lue og skjerf” i ett kan anbefales vinterstid. Ta gjerne med en ekstra lue som kan ligge i barnehagen på vinteren da vi kan bli våte etter første uteperiode. På varme sommerdager kan det være greit med en caps eller ei tynn lue for å beskytte barnets hode mot sola.
SKO/STØVLER:
Støvler er noe barnehagen ikke kan være foruten. Støvlene må være store nok, sånn at det går an å ha tynne ullsokker inni. Sjekk størrelsen innimellom, barna vokser fort i bena.
- Vintersko: det er viktig at barna har gode vintersko. Enten bør det være sko med fór, eller så må skoene være store nok sånn at det er plass for ullsokker inni.
- Vår/ sommer/ høst sko: når været tillater det kan barna med fordel bruke joggesko og sandaler. Det er praktisk med sko som har borrelås eller glidelås, da barna ofte liker å ta på/av skoene selv.
SYKDOM
Som en hovedregel skal syke barn naturlig nok ikke gå i barnehagen. En ting er i alle fall sikkert; syke barn blir ikke bedre av å gå i barnehagen. I utgangspunktet er det alltid barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet skal være hjemme for å unngå smittespredning til andre barn i barnehagen. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme. I tillegg må barn med akutt diaré og oppkast holdes hjemme.
Ved sykdom for øvrig; se eget ark som vil bli gitt dere fra barnehagen, med oversikt over de vanligste barnesykdommer.
OPPMØTE
Det er av stor betydning for barnet selv, og for barnegruppen at barnet møter regelmessig. Gi oss i barnehagen beskjed så raskt som mulig hvis dere uteblir en dag eller hvis dere vil hente barnet utenom den ”vanlige” tiden.
Kjernetid: 08.30 – 15.00, hvis ikke annet er avtalt på forhånd.
Det er også en stor fordel for barnehagen at barnet kommer utenom måltidene. Ved måltidene er det ønskelig med minst mulig forstyrrelser (barna blir veldig fort ukonsentrert om det de helst skal gjøre ved måltidet) og som regel er det vanskelig for en voksen å gå fra bordet for å ta imot dere.
BRINGE – SITUASJONEN
Når dere kommer om morgenen er det vanlig å kle av barnet yttertøy og evt. ta på tøfler i garderoben. Deretter følger du barnet inn i barnehagen, eller en voksen tar i mot barnet i gangen. Eventuelle beskjeder utveksles med de ansatte i barnehagen. På kjøkkenet i barnehagen henger det ei tavle med ukeoversikt over barna som går i barnehagen. Der har dere selv mulighet for å skrive på evt. om barnet skal til lege, hentes tidligere, hentes av andre enn dere selv osv.
HENTE – SITUASJONEN
Det er viktig å gi beskjed til oss i barnehagen dersom noen andre enn de som vanligvis henter/bringer barnet skal hente ditt barn slik at misforståelser unngås. På slutten av dagen er det ikke alltid like lett å få kontakt med personalet, og bemanningen er mindre.
TILBAKEMELDING OM BARNETS DAG:
Som foreldre ønsker man en tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det denne dagen. Det kan av og til være vanskelig for oss i barnehagen og få gitt all den informasjonen vi ønsker hver dag, da flere barn noen ganger hentes samtidig og mange ønsker oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål ang. barnet.
BRUK LITT TID SELV: Erfaring viser at som foreldre er det greit å ta litt ekstra tid noen dager, evt. kom litt tidligere på morgenen eller hente litt tidligere på ettermiddagen og bli med i sandkassen eller i inneleiken. Da kan man oppnå og få bedre, og mer informasjon enn i en stresset hente/bringesituasjon med mange foreldre.
Barna forteller lite, men det er viktig å være på vakt når det er noe de ønsker å fortelle selv. Vi voksne har en tendens til å tro at barna har lyst til å fortelle om sin dag, men som regel er de der og da opptatt av noe annet som for dem er mye viktigere. Så kan det gå en uke og en historie fra barnehagen blir igjen så interessant at barnet forteller, som om det hendte samme dag.
LEKER
NB! Vi gjør oppmerksom på at barn og foreldre selv er ansvarlig for klær og leker som tas med til barnehage.
FORELDRENES ANSVAR:
- Følge med å lese den informasjonen som blir sendt til dere pr. e- post /delt ut i hyller/ finnes på utgangsdøra i barnehagen. Vi ønsker en barnehage med minst mulig papir så mest mulig av info blir sendt pr e- post.
- Følge opp de avtaler som blir gjort mellom personalet og dere foreldre i samarbeid.
- Barnas garderobeplass og boks for ekstraklær. Holde dette ryddig.
- Passe på at barna alltid har nok ekstraklær og nok hensiktsmessige klær til å være ute i.
- Leker som tas med hjemmefra.
- Gi viktige beskjeder om barnet som kan ha betydning. Om barnet er ekstra trett, utilpass eller lignende.
- Gi beskjed til barnehagen innen kl:09.00 hvis barnet ikke kommer.
- Gi beskjed hvis noen andre enn dere selv henter barnet.
- Ta aldri barnet med deg barnet fra barnehagen uten at du har forsikret deg om at personalet har registrert det.
FØDSELSDAGER
Dagen markeres ved at vi henger opp flagg ute i piratskipet i hagen.
I gangen henger vi opp bilde av barnet slik at alle kan se hvem som har bursdag.
I samlingsstunda er det barnet som bestemmer sanger og hvilken bok/bøker som skal leses.
Vi lager krone: barnet velger farge på krona og velger klistremerker og farger på bokstavene i navnet på krona. Feiring og evt. servering legges til lunsjen. Vi tenner lys på bordet ved lunsjen og synger bursdagssang til barnet.
Barnet får ballonger etter det antall år som barnet fyller(som de tar med hjem).
Barnet velger om det vil vi skal sende opp bursdagsraketter. Vi lager raketter med hendene. Barnet sier noe om hvordan raketten skal se ut. Hvis barnet for eksempel vil ha store raketter som er blå, så bruker vi store bevegelser, og mindre bevegelser når de vil ha små raketter.
Foreldre står fritt til å ta med noen form for servering. Til de som ønsker å ta med noe oppfordrer vi til å ta med sunne alternativer. Eksempler kan være fruktspyd, fruktsalat, smoothie, grønnsaker(minigulrøtter, småtomater, agurk, selleristang, minimais, paprika, kålrot) med dipp (kesam, naturell yoghurt lettrømme med forskjellig krydder), is e.l. Dette skal ikke være et press på foreldrene. Avtal med personalet i barnehagen om dette på forhånd.
HUSK: det er barnet som skal være i fokus og ikke evt. det som blir servert.
Barn som slutter i barnehagen
Vi er alle vant med at det er godt å bruke god tid når barna skal begynne i barnehagen, men det er også like viktig å tenke gjennom hvordan barnet skal avslutte sin tid i barnehagen. Det vil påvirke barnet selv og resten av barnegruppa at noen slutter – gi oss derfor beskjed om dette i god tid. Dette for at vi kan forberede barnet selv og de andre barna i barnehagen til å ta ordentlig farvel med barnet og gi det et synlig minne fra barnehagen.
MØTEVIRKSOMHET
FORELDREMØTE
Vi har ett felles foreldremøte pr. år. Dette møtet gjennomføres på høsten etter oppstart av nytt barnehageår. Møtet foregår på kveldstid.
FORELDRESAMARBEID
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem.
Foreldre har ansvar for barns oppdragelse, og barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til barnet. Vi vektlegger daglig samarbeid bygget på gjensidig åpenhet og tillit. Personalet har taushetsplikt.
Foreldresamarbeidet med foreldrene ivaretas gjennom:
- – oppstartsamtale med nye foreldre
- – tilvenning av nye barn
- – informasjonsutveksling foreldre/personalet ved henting og bringing
- – skriftlig informasjon
- – felles foreldremøte aug/sept, etter oppstart av nytt barnehageår
- – foreldrekaffe
- – FAU/foreldreråd
SAMARBEIDSUTVALGET
I Barnehageloven står det i § 4. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg:
” For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.”
FORELDRERÅDET består av foreldrene/de foresatte til alle barna i barnehagen og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter § 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette.
SAMARBEIDSUTVALGET skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Ved avstemning gis det en stemme pr. barn. Representantene i samarbeidsutvalget blir valgt for et år av gangen. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.
FORELDRESAMTALER
To ganger pr. barnehageår gjennomfører vi foreldresamtaler, høst og vår. Samtalene foregår på dagtid og liste for påmelding blir hengt opp i gangen. Samtalene varer ca. 45 min.
Foreldresamtalene er en samtale der foreldre og personalet sammenligner inntrykk av barnets trivsel og utvikling og diskuterer barnets hverdag i barnehagen.
Samtidig er samtalen en mulighet for foreldre til å gi tilbakemelding om barnehagen.
PLANLEGGINGSMØTER
Personalet i barnehagen gjennomfører hver måned ett planleggingsmøte hvor vi skriver månedsplan, ukeplan, evaluering av forrige måneds tema. I tillegg til disse møtene har vi møter i forkant av foreldresamtaler.
DOKUMENTASJON
Barnehagen bruker bilder, video, ukeplan, månedsplan, ukeslutt, nettside for å synliggjøre barns læring og utvikling.
Ved å dokumentere barns uttrykk får vi innsikt i hvordan de tenker og lærer. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi det barna gjør i barnehagen for barnet, foreldrene, kolleger og andre.